Livet er ikke så hakkande gale likevell

Nå er det en uke siden vi kom hjem fra Kenya og eksamensperioden har tatt meg med storm. Dette medfører selvfølgelig humørsvingninger, innbygt aggresjon, galskap og rastløshet. Makroøkonomi har virket håpløs, men denne helgen tror jeg kanskje jeg har sett lyset? Eller ihvertfall et lysglimt. Halleluja. Så nå feirer jeg med coco pops (igjen) og pepsi max før det bærer videre med "strukturledighet". Lørdagskvelden grillet vi i hagen, det var koselig. Hengekøyen skal jeg prøve å benytte meg mer av, men hvis du trodde det var en kollektiv gode tar du feil, den er nemlig ikke for alle. Lyst å lære mer om kollektive goder er det bare å spørre..

P.S. nå tror jeg at jeg har fikset det slik at alle kan kommentere selv om man ikke har brukernavn! Fest!

Afrika i bilder

Nå sitter Randi i stuen. Over henne står to afrikanske damer som fletter håret hennes. Jeg og Ingrid syntes det er kjekt at Randi får oppfylle drømmen hun har hatt siden hun var liten. Likevell humrer vi litt, men bare litt og ikke veldig høyt.

Jeg prøver å legge til et blogginnlegg, men internettet har skrudd seg av ca fem ganger, og det er minst fireogenhalv gang for mye, minst! Innimellom, når maskinen tenker tar jeg frem boka mi. Den heter ”doktor proktors prompepulver” og er i grunn ganske morsom. Men jeg ler ikke høyt, da er jeg redd jeg må forklare meg selv for damene på kjøkkenet og jeg ser for meg den samtalen. Noen ganger er det best å le for seg selv.

Kenya er fortsatt kjekt. Vi koser oss og får sett mye. I dag har vi sett bassenget på campusen og så har vi sett solsengene. Ellers har vi også vært på kjøpesenteret og sett en hel del og kjøpt noe mindre. I går var vi på et stort marked og kjøpte mye mer. Det var veldig kjekt.

Det blir mange inntrykk i løpet av en dag. Bare det å kjøre til kjøpesenteret er en opplevelse. Kaos. Biler. Mennesker. Avmagrede dyr. Sykler og busser på avveie. Jeg prøver å skrive dagbok om kvelden. Det går ikke særlig bra, men jeg prøver. Det går cirka like bra med makroøkonomi lesingen. Vi har begynt å tenke på Mount Kenya turen. Det virker litt fjernt, men er det likevell ikke. Det kommer mest sannsynlig til å bli slitsomt, det er vell konklusjonen.Likevell gleder jeg meg, naturen skal visst være fantastisk. Dessuten har jeg med meg nøtteblanding fra Norge, det teller jo positivt.


I dag er dagen etter langfredag. Kanskje virket den enda mørkere enn gårsdagen? Det er vanskelig å forestille seg hvor håpløst tilværelsen virket. Den du har kalt mester er død.
”Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker...Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: ”Sannelig, han var Guds sønn!” ” (Matt 27. 51-54”.

Vi prøver igjen!

Her er det litt ustabil nettilkobling, men jeg prøver, ser at det siste innlegget jeg skrev ikke kom med, men vi kan jo håpe på bedre tider.

Nå har vi altså vært på safari, og det var ingensomhelst safari, det var en helt fantastisk safari!!
Mange inntrykk, kjøreturen tok i overkant av 5 timer og vi kjørte bl.a forbi Masai-folket, noe som gjorde intrykk rett og slett.

Litt stusselig å ikke legge til bilder nå, men det får komme senere. Kan bare nevne at vi fikk sett bl.a elefanter, giraffer, krokodiller, flodhester, løver(han/hun/baby), sebraer, geopard og leopard. Ka gir du meg? Det toppet seg i morges da vi faktisk fikk med oss et løveangrep, 3 løver mot en flokk sebraer-fantastisk syn, vi var jo i ekstase der vi var. Kjekt for oss at vi ikke er bløthjertet for det tok over 10 min fra de fikk dreisen på en sebra, til den ble ærklært dø.

Vi har det godt, koser oss masse.

1 livstegn fra Kenya

Jambo!

Ja, nå er vi vell ankommet den norske skolen utenfor Nairobi. Etter en søvnløs natt på flyet ble vi møtt av Ingrid på flyplassen, det var stas! Etter noen timer på puten var det klart for marked. Og vi har kjøpt-en hel del:) Varmt og godt har det vært, dvs frem til for ca 10 min siden, da begynte det å regne-MYE! Håper det slutter snart.

Ikke lagt ut bilder da jeg ikke har tatt noen fine. Det får komme etterhvert. Ville bare si at vi har det bra, mer en bra, veldig bra!

Påskeferie!

Nå sitter jeg ved frokostbordet. "Coco Pops" og litt ymse som må spises fra kjøleskapet står på menyen. Jeg kjenner at jeg er litt spent, jeg må innrømme det. Kenya, det er ganske så langt vekke! Litt lenger vekk enn det Tromsø er. Da jeg la meg i går tenkte jeg bare "nå skal du til Amsterdam, innstill deg på det. Når du da har kommet deg til Amsterdam, da kan du gå på Starbucks og tenke på at du skal ta fly i 11 timer og at det er mange gøye filmer å se og masse pensum som kan bli unnagjort". Så før jeg vet ordet av det, så møter Ingrid oss på flyplassen i Nairobi.

En ting til, når jeg først har begynt å skrive.. I går da jeg gikk omkring i nærområdet var det så utrolig mange som var pakket og klare for fjellet. Absolutt hvor jeg gikk så jeg ferieklare mennesker med handleposene fulle og utstyret pakket. Jeg har tenkt litt på påskefeiringen denne uka. Tradisjonen tro er det fjellet som skal inntaes, ikke kirkene. Ikke at det er noe galt i å dra på fjellet, det er vell egentlig fokuset jeg tenker mest på. Hvor har man fokuset når man tar seg fri fra jobben for å feire den største høytiden i året?  Ikke at det er noe mer kirkelig å dra til Kenya for den sak skyld.. Denne påsken skal jeg prøve å feire påske der jeg er, og når jeg mener å feire påske så mener jeg å gi Jesus takk for det han gjorde for meg og bruke litt tid i bønn og Bibel. Kanskje jeg til og med finner noen palmegreiner i morgen i Nairobi?